Erfaringskunnskap åpner for ny mening
Det er noe med dette å gi seg selv rom til å oppdage det som skjer i møtet
Så, hva kan vi vente oss av Astrid og Dag Erik på Gardermoen?
- Vi tar utgangspunkt i en artikkel basert på masteroppgaven Å ville møte mennesket. Vi skal ha en samtale der vi utforsker sentrale spørsmål, som kunnskapsforståelse og dens skapende kraft”, sier Astrid. Fagfeltet står i takt med økt fokus på brukerkompetanse inn i tjenestene, ovenfor en utfordring når det gjelder å forene det beste fra gjensidig avhengige perspektiver. Det er behov for en dypere forståelse av erfaringskunnskap for å aktualisere denne kunnskapen som virksom inn i praksisfeltet.
Dag Erik legger til at de vil prøve å synligjøre hva det betyr, det at erfaringskunnskap kan åpne for ny mening.
- Hvorfor er det sånn at når vi får erfaringen i tale, så fremstår nye muligheter? Astrid skriver godt om dette. De kommer inn i en ny kontekst, sammenheng. Det synes jeg er ganske spennende!
Undertegnede synes hun hører ett eller annet om fordommer i det som blir sagt, og spør derfor “Er det sånn at fordommer har en plass i denne diskusjonen?”. På det er ikke Dag Erik i tvil, og det kommer et kontant “ja!”. Når vi snakker sammen, så oppdager vi gjerne vår egen forforståelse. “Det er noe med dette å gi seg rom til å oppdage – det som skjer i møtet”, sier Astrid.
Vi må slutte å se på det som anekdotisk og spesielt når folk deler erfaringene sine
Konferanser er én ting, men hvordan skal vi få en dypere forståelse av erfaringskunnskapen i hverdagen?
På det svarer Dag Erik, at når folk forteller om sine erfaringer, må vi høre det som mer enn anekdotisk og helt spesielt. Det er alltid noe allment i de erfaringene folk har. Noe grunnleggende menneskelig. Man må være interessert i hva som er det allmenne i kunnskapen som gjelder ethvert menneske. Weber legger til: “Og samtidig ha et åpent blikk for det unike i erfaringen”.
“Astrid har et begrep: utkanterfaring. Når folk har levd uten hus og hjem, så blir det satt på spissen.”, sier Dag Erik. De som har en slik utkanterfaring, har et unikt perspektiv. Om du har tålmodighet, så kan du oppdage andre måter å se verden på hos deg selv. Vi kan komme til å tenke annerledes om noe.
Det å bli presentert for erfaringer du ikke har hatt selv, gjør at du kan forstå at du ikke forstår. Men møtet må komme først.
- At vi blir utfordret, betyr ikke at kunnskapen vi har er ubrukelig, sier Dag Erik.
Hva betyr det å sidestille kunnskapsformer?
På spørsmålet om hvorfor Astrid og Dag Erik ønsker å holde innlegg på konferansen Ingenting om oss uten oss, og hva de ønsker å tilføre, svarer Weber: “Det virket som et spennende konsept da det ble spurt om abstracts. Jeg håper bidraget vårt kan være et bidrag til konferansens formål - som jo er spenstig”.
“Hva betyr det egentlig å sidestille kunnskapsformer?”, spør Dag Erik. Vi må forstå vår egen erfaringskunnskap. Da nærmer vi oss en privat sfære. Vi snakker ofte om profesjonell – personlig – privat. “Jeg opplever iblant at det å være profesjonell feilaktig gir inntrykk av at det handler om å ikke være personlig”, sier Hagerup.
Det handler om folk
Synes dere det er viktig at vi nå får en nasjonal konferanse for Recovery? Hvorfor?
“Jeg tenker: Endelig en nasjonal konferanse om Recovery!”, sier Astrid. Hun forteller om sitt første seminar om recovery. Etter å ha jobbet ganske mange år som erfaringskonsulent, var hun med på USN sitt recoveryseminar. “Det var noe som traff meg i løpet av de fem timene.”
Dag Erik, sier:
- Det å beholde et menneskelig anliggende i recoverytekningen er en oppgave. Fagfeltet, med sitt fagspråk, behøver stadig en realitetsorientering. I praksis blir vi ofte blind for vår egen måte å snakke på. Når man jobber med mennesker med vanskelige utfordringer – er det å være våken for hvordan vårt(“fagfeltets”) språk og våre ambisjoner om å hjelpe også medfører makt. Realismen i det vi holder på med må sikres gjennom brukerkompetanse. Hvor mye og hvordan kan hjelpeapparatet bidra, og når er vi avhengig av alle de andre menneskene som er rundt den som søker hjelp. Vi må være ute etter å få til ting sammen. Da blir min rolle å delta i noe, ikke å ordne opp, som man kanskje kan få for seg når man er behandler.
På et nivå handler det alltid om folk som er som oss selv. Samtidig må vi anerkjenne at mange har så store utfordringer at det krever at du har ekstra kunnskap og felles strategier for hvordan du i alle menneskemøter skal håndtere både deg selv og den du skal hjelpe. Vi trenger ekspertise, men vi må også beholde interessen for det felles menneskelige.
- Det er noe med å forholde seg til det som er meningsbærende i livene til folk, legger Astrid til.
Menneskerettigheter er universelle, du kan ikke gjøre noe unntak
Undertittelen på konferansen i september er Menneskerettigheter, medborgerskap og demokratisk deltakelse innen psykisk helse og rus. Tenker dere dette er viktig å få fokus på, og hvorfor?
- Det er helt avgjørende å ha fokus på, og noe konferansen tar for seg. Menneskerettigheter er en universell rettighet. Et bærekraftig samfunn må sørge for at medborgerskap og demokratisk deltakelse er mulig for alle, sier Astrid
“Vi må forstå begrepene litt radikalt, tror jeg”, sier Dag Erik, og forsetter: “Menneskerettigheter er universelle, man kan ikke gjøre unntak. Det kan være vanskelig i noen sammenhenger. Praksisen, måten vi jobber på kan gjøre oss blinde. Det er viktig at vi prøver å skjønne at det er når vi minst aner det at det er mest viktig å tenke på.” Astrid følger opp med en assossiasjon om hva som ansees som gyldig kunnskap “Er det det som fungerer på individnivå, altså for den enkelte, eller det vi mener å forstå på grunnnivå?” Dag Erik: “Og det henger sammen med hvordan vi ser på det å være menneske.”
Silje (intervjuer): “Jeg turte ikke helt å spørre først, men nå gjør jeg det likevel: Mangler det noen ganger i Norge, dette med menneskerettigheter?”
Dag Erik svarer: “Sivilombudsmannen besøkte oss i nord i 2016. Beskrivelsen av praksis og kritikken gjorde det utfordrende å være profesjonell hjelper. Man måtte se på seg selv. Fagfolk vil godt og gir for mange avgjørende god hjelp. I våre rutiner og måter å organisere oss på skapes det imidlertid også uheldige praksiser som pasienter og brukere blir underlagt. Vi må være villig til å se disse sidene ved praksis. Det kan oppleves litt radikalt.” Astrid fortsetter: “Det er en nødvendig øvelse å ha med. Vi må kjenne på ubehaget i å stille spørsmålene.”
Mer brukermakt betyr ikke at fagfolkene blir mindre viktig!
Vi inviterer bredt ut til denne konferansen, og ønsker å samle bruker- og pårørendeorganisasjoner samt fag-, undervisnings- og forskningsmiljøer. Er det noen dere har et ekstra håp om at skal spasere inn døren på konferansesalen 6. september? Hvorfor?
- Jeg tror det er viktig at ledere både på faglig og administrativt nivå får innblikk i hvilke endringer og fornyelser som foregår både i tenkning og praksis i fagfeltet.
Begreper som “recovery” kommer og går. Jeg tror man må jobbe fortløpende med å gi innhold til slike begreper. Det må ikke bare bli hyggelig å snakke om. Det ligger også et maktaspekt i innføringen av nye behandlingsformer og begreper. Brukerorganisasjonen (for eksempel RIO og Marborg på rusfeltet) har vært tydelig på at mer brukermedvirkning også betyr en overføring av makt fra fagfolk til bruker. Hva betyr det for “oss”? Det er viktig at erfaringskompetanse ikke bare blir et nytt slagord, sier Dag Erik
Astrid fortsetter: “Mer brukermakt betyr ikke at fagfolkene blir mindre viktig! Ikke rygg, vær med på bevegelsen, på dansen.” Dag Erik: “Fagfolket må jobbe mer med relasjonskompetansen og dialogkompetanse i dag. Kanskje blir man mindre maktesløs om man tar i bruk alle perspektivene, og om man ikke kun har et “gi og ta”-forhold. ”
Recoverybegrepet i fremtiden
Etter lang tid med usikkerhet på grunn av pandemi, blir det etter all sannsynlighet nå endelig en nasjonal konferanse for Recovery. Hva ser dere mest fram til?
Astrid: “Jeg gleder meg til hele konferansen, og er veldig glad for samarbeidet som er initiert!”
Dag Erik: “Jeg ser fram til å høre bidragene, og diskusjonene som kanskje dukker opp. Jeg synes det er spennende å se – kan vi komme inn i en positiv undring der man våger å utfordre seg litt?”
Konferansen er planlagt i et 10 års perspektiv – har dere noen formeninger eller forhåpninger om samfunnets kjennskap og forståelse for Recovery om 10 år?
- Det er mye fokus i stortingsmeldinger, som henger sammen med brukermedvirkning. Men hva vil det si for måten vi utformer praksis På dette er jeg ganske utålmodig. Vi må se fremover og samtidig ha med oss røttene fra Recovery-bevegelsen, sier Astrid.
- Det handler om en langsom samfunnsendring. Det er mye enten eller “enten syk eller frisk”. Det må være sosialt engasjement for at folk skal føle seg hjemme og velkommen i samfunnet. Det som er bra med å ha et 10 års perspektiv, er at man sier at et fokus skal få lov å utvikle seg, sier Hagerup.
Recoveryfeltet er ikke en dings - Det handler om å delta!
Dag Erik – Filosof og høgskolelektor. Hva slags rolle har filosofien i utviklingen av recoveryfeltet?
- Filosofien, kan selvsagt ha en rolle ut fra sitt ståsted - men jeg tror det er viktigst at man innenfor fagtradisjonene ikke slår seg for fort til ro med at vi nå har et nytt felt hvor man er enig om hva som gjelder. Kanskje er det et felt eller en faglig bevegelse. Vi må imidlertid opprettholde en diskusjon om hva det er og skal være. Filosofien kan spille en rolle i dette. Recoveryfeltet er ikke en “dings”. Det handler om å delta!
Avslutningsvis – har dere noe mer på hjertet? Astrid Weber svarer entusiastisk: Jeg håper vi ses! Meld dere på!
Og melde deg på, kan du gjøre her. Bestiller du billett før 1. juli, får du early bird-pris. Se også resten av programmet for konferansen.
